mandag 5. november 2012

Vurdering av et pedagogisk spill - Pengeby


Vurdering av et pedagogisk spill - Pengeby

Jeg ble kjent med dette spillet da jeg var i praksis på 1.trinn. Spillet går ut på at man lager en egen karakter og dermed må ha eget brukernavn og passord. Poenget er å samle opp gullmynter og sølvmynter. 10 sølvmynter er verdt like mye som 1 gullmynt. Man får et eget rom som man kan kjøpe seg diverse utstyr. Det finnes en butikk, tidsmaskin, postkontor og egen eplefarm. På postkontoret og eplefarmen kan man samle inn penger slik man kan reise i tid eller kjøpe seg noe i butikken.

Link til spillet: http://www.pengeby.no/


Skjermdump fra Pengeby
Dette er et veldig enkelt laget spill som produsentene mener passer til 5-9 år(pengeby.no). Hvis man går inn og ser på LK06 kan man finne flere kunnskapsmål som man kan knytte direkte opp mot dette spillet. Etter andre klasse skal elevene kunne blant annet:

-kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og salg

-telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper(udir.no)



I didIKTikk(2008) kan man finne flere vurderingskriterier på pedagogiske spill(Bjarnø m.fl, 2008:152-155). Skulle jeg valgt ut samtlige kriterier ville dette innlegget blir veldig langt. Jeg har derfor valgt ut noen kriterier jeg synes er viktige. Kriteriene i didIKTikk er delt inn i formaliteter og pedagogiske vurderinger(ibid). Det første avsnittet er om formalitetene, mens de to resterende er om pedagogiske vurderinger og en kort oppsummering til slutt.

Formaliteter:

Lærerkompetanse og rammer
Som lærer kreves det lite, fordi programmet er veldig selvforklarende. Det eneste som kan være lurt er å notere brukernavn og passord til elevene, for av erfaring kan de minste barna glemme av deres egne passord. Pengeby er spesielt rettet inn mot matematikk og pengebruk, men det er også litt samfunnsfag i tidsreisene og litt estetikk i noen av småspillene. Man ytterste grad si at dette spillet er oppdragende i og med at barnet må jobbe for å få råd til kjøpe det man ønsker. En fordel og ulempe er at man må ha internettilgang. Fordelen er at man slipper å laste ned programmet dataen og eleven kan bruke hvilken som helst pc, hjemme eller på skolen, så lenge man har brukernavnet og passordet. Ulempen er at hvis det ikke er internett kan man ikke spille spillet.

Pedagogiske vurderinger:

Motivasjon:
Dette spillet kan brukes som motivasjonsfaktor for elevene. Dette gjelder spesielt når de jobber med penger og kjøp og salg. Spillet er veldig greit siden det er selvforklarende og borgemesteren i Pengeby er alltid i nærheten til å forklare hva de konkrete elementene går ut på. For min egen del hadde jeg ønsket at det ikke ble brukt gull- og sølvmynter, men heller kroner. Man kunne brukt kronestykker og tiere. Der går det ti kronestykker på en tier og det er kanskje lettere for barna og relatere til virkeligheten. Men da kan ikke butikken ha en Ipod til 30 kroner, som igjen ikke kan relateres til virkeligheten.

Generelt inntrykk:
Spillet sett under ett virker veldig enkelt og oversiktlig. For de små som ikke kan lese blir hele spillet forklart av Borgemesteren. Når det kommer til brukernavn og passord kan det være vanskelig for de minste, men greit for de litt eldre. Dette spillet tror jeg passer bedre for de mindre, og jeg merket at 1.klassingene likte veldig godt, og det var om å samle mest mulig penger og dermed kjøpe alt i butikken. Det kan også nevnes at de ble relativt fort lei av spillet, så brukstiden er kort. Spillet har en lite story og dermed kan man «runde» det til dels fort.

Oppsummering:
Dette er et enkelt og greit spill. Spillet blir forklart på en konstruktiv måte, slik at barna som kanskje ikke har de beste leseferdighetene(de yngste elevene) kan spille det. Det er interessant og kan virke motiverende for elever i riktig målgruppe. Et element jeg bet meg merke i var at det ble brukt gull og sølvmynter. Her kunne det kanskje vært brukt en-kroninger og tiere slik at det kunne vært mer relevant til det virkelige liv. For noen elever kan bruken av gull og sølv virke for abstrakt, og dermed ikke klare og oversette dette til slik det fungerer i virkeligheten.





Kilder:


http://www.udir.no/kl06/MAT1-03/Kompetansemaal/?tbm=2 hentet 5.nov 12

http://www.pengeby.no/#/2/about_teacher hentet 5.nov 12

-Bjarnø, Vibeke, Tonje H Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim (2008) didIKtikk - Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, Bergen

Butikken i spillet

søndag 30. september 2012

Interaktive tavler




Jeg har vært i praksis på tre forskjellige skoler i min hittil korte lærerkarriere. På den første hadde de smartboard i klasserommet, men det var nytt av året og ingen av lærerne på trinnet var speielt kjent med den. Den ble derfor lite brukt, og det smittet over på oss studentene. Vi brukte den også meget lite. For oss ble den mest brukt som prosjektor i enkelte økter og utover i praksis ble vi mer kjent med tavlen og brukte den mer og mer. Derimot neste skoleår kom vi til en skole som også hadde en smartboard i klasserommet. Her hadde begge lærerinnene hatt kurs i smartboard og jeg merket tydelig at den interaktive tavlen ble mye mer brukt. De hadde en del ferdiglagde opplegg og brukte den som tavle i det dagligdagse skolearbeidet. På den første skolen jg var på hadde de en «vanlig» stor tavle like ved smartboarden, slik at det var lett å droppe smartboarden. På min andre praksisskole var det det bare smartboarden som var alternativ, slik at de ble «tvnget» til å bruke den i de fleste situasjoner. Det skal nevnes at det var to klasser som delte på smartboarden, slik at de ofte hadde økter på de «gammeldagse» tavlene. Men uansett lærte jeg mye om smartboard det året og fant ut at det var store muligheter. Her fikk jeg kjennskap til at det fantes websider som hadde ferdigfabrikerte opplegg som f.eks spill. Jeg var på 1.trinn det året der leseferdighetene ikke var stødige enda, og det å enkelt kunne bruke bilder og liknende i undervisningen tror jeg gjorde det enklere for noen elever å få med seg det som ble gjennomgått. På den tredje skolen jeg har vært på(og skal på igjen på mitt fjerde og siste år) har faktisk ikke smartboard på klasserommet i det hele tatt. De kan skryte på seg en prosjektor i det ene av to klasserom på trinnet, men det var det. Så med tanke på interaktive tavler har har jeg iløpet av mine tre første år fått opplevd å ha smartboard og ikke bruke det, å ha smartboard og bruke den mye og tilslutt ikke ha smartbord og dermed var bruken på null.

Noe av det viktigste med slike interaktive tavler som smartboard er at de, mest sannsynlig, er kommet for å bli. Dermed blir det nok flere og flere av dem i norske skoler. Slik som jeg erfarte på mine to første år som lærerstudent var det at bruken var avhengig av hvor mye lærerne kunne om smartboard. De lærerne som hadde vært på kurs brukte tavlen mye mer enn de som akkurat hadde fått den. Så  det jeg vil frem til med dette innlegget er at jo mer man kan om interaktive tavler som lærer jo mer tror jeg man vil bruke den. Så nytten av slike tavler blir større desto mer en lærer undersøker selv om emnet eller får kursing i regi av skolen/kommunen. Dette er min mening som en enda ikke ferdig utdannet lærer og kn nok være enklere sagt en gjort, og kanskje ikke er den «rette» veien og gå, men mine meninger om bruken av interaktive tavler i undervisningen.

lørdag 15. september 2012

Bilder på web og læringsplatform



Jeg føler meg som en mellomgenerasjon når det gjelder data og internett. Jeg har gått på skole hvor PC ikke ble brukt i stor grad OG skole hvor PC brukes til mer eller mindre alt. Når det kommer til bilder på web tenker jeg først og fremst på bilder jeg og andre legger ut av meg, på facebook og andre liknende internettsider. Helt frem til jeg begynte på lærerhøgskolen brydde jeg meg ikke om hva som ble lagt ut. Men det er etter jeg innså at jeg skulle ut i et yrke der det kanskje ikke er heldig at alle gutteturbildene fra Kos 2008 ble lagt ut. Det har nok betydning at jeg har endret sivilstatus og blitt noen år eldre, men i dagens samfunn kan arbeidsgiver «google» mitt navn og da vil jeg helst ikke at «uheldige» bilder skal vises.

Dette er en side av denne saken. Hvis en tenker mer i skolesammenheng må jeg ærlig innrømme at jeg sjelden i min (hittil korte) lærergjerning har tenkt noe som helst over om hvilket bilde jeg har brukt i undervisning. Jeg har laget powerpoint-presentasjoner i fremføringer på Høgskolen i Sør-Trønderlag og laget (allerede) en del undervisningsopplegg på Smart Board eller prosjektor. Spesielt i småskolen blir bilder mye brukt. F.eks da jeg var i en 1.klasse og skulle ha om planetene. Vi studentene fant bildene ved og søke på google ute å tenke et millisekund på opphavsrett. Da vi hadde om dette på HiNT fikk det meg til å tenke. Spesielt da jeg fikk høre om at noen hadde fått regning i posten på bilder som var brukt uten og spørre om lov først. Jeg tror de fleste tenker at på min lille skole er det ingen som bryr seg om hva man bruker. Så jeg føler jeg ble litt opplyst av all infoen vi fikk om bildebruk. Jeg er kritisk til kilder når jeg SKRIVER, så hvorfor ikke være mer kritisk til bilder? I tillegg fikk vi kjennskap til flickr.com, som var en kjempegrei side å bruke. Her kunne man krysse av i søkemotoren om bildene var fritt frem for videre bruke.

Dette er noe jeg vil tenke over i min fremtidige lærerhverdag og gjøre mine elever oppmerksom på. Tror heller ikke at jeg kommer til å bli fanatisk opptatt av dette, men mye mer bevisst. Så jeg vil iallefall selv sjekke flickr og liknende bildesider når jeg har behov for illustrasjoner.


fredag 31. august 2012

Uthengt!

Føler meg skikkelig uthengt av en annen blogger. Han har lagt ut bilde av meg hvor jeg ikke er særlig heldig med posituren. Tenk å bare legge ut slikt

Hyggelig bilde

Live Update!

Dette er nylig tatt i datasal A317. Her ser man Thomas i sitt vante element ved dataen


Om mæ

Dette er mitt andre blogginnlegg. Kort om meg: 25 år, bor i Trondheim og studerer på Hist, allmennlærerutdanning. Er opprinnelig fra Bodø. 

Heisann

Svein lager blogg!